Minneord
Kaiza
09.11.05 - 22.02.10
Noble Melody's Kaiza Lane trengte nytt hjem allerede 11 uker gammel. Hun dro fra oppdretteren 8 uker og etter 3 uker ville ikke kjøperen ha henne lenger. Han hadde kjøpt en turkamerat - og det var hun ikke! Sannsynligheten for at hun ble overmosjonert i disse få ukene er stor, for Kaiza ble aldri sterk i bena.Det blir noe helt spesielt med en hund som trenger ekstra stell og omsorg. Hun elsket å leke med Tomas, og ellers tilbrakte hun dager (og netter) ved siden av Lotte. Man så aldri Kaiza eller Lotte, de var ett solid to-spann. Vår kjære vakre sarte lille Kaiza klarte ikke livets gang. Vi mennesker blir små, hjelpeløse og fattige når ingen tiltak en igangsetter kan hjelpe ett lidende dyr.Vi håper Lille Kaiza Lane har fått fred i sjelen og den hvilen hun sårt trengte.
Lotte
18.11.01 - 19.01.10
En kald januardag møtte vi henne for første gang.Hun kom med fly til Torp og akkurat i det vi kunne skimte flyet på himmelen steg solen opp og det var som det suste gjennom solen og ned til oss på bakken.Offisielt het hun: Pei Fang JW Bright Side of Life. Og det var hun! Lotte var bitteliten og meget vakker. Hun bergtok oss øyeblikkelig. Etter ankomst hjem til oss spaserte hun rett ut på kjøkkenet, og dette ble også hennes favorittrom. Mat og Lotte - Lotte og mat.....Favoritten var fars kjøttkaker.Vi måtte passe godt på vekten hennes ja! Lotte elsket å bli tatt bilder av, få lov til å kle seg ut, helst med luer/hatter.
Hun elsket Tidemann, og han førte henne trygt rundt på livets veier. Da Tomas kom, tok hun ham øyeblikkelig til sitt hjerte, som hun også gjorde med Kaiza og også Lillebror. Da Tidemann gikk bort, sørget hun dypt og inderlig, men fant etterhvert trøst i lek og turer med Tomas. Lotteliten utviklet seg til å bli en verdig og rolig leder for flokken her. Hun etterlater seg ett stort tomrom hos oss alle.
Hun ble go'jenta hans far, kosetulla hennes mor, og Kaizas trygge havn.
En kald januardag 8 år senere, fulgte vi henne til hennes siste hvile.
Vi takker for tusenvis av gode minner, og minnes Lotteliten som en stor personlighet vi er glad for å ha delt noen år av livet vårt sammen med.
Hvil i fred, kjære Lotten vår.
TIDEMANN
10.08.93 -29.03.02
Jeg vet det - jeg vet det så inderlig vel, om solen skinner og varmer,
så er det kveld. Du så på meg tillitsfull, gammel og sliten.
Jeg spurte meg selv, elsker jeg nok til å slippe deg?
Jeg vet det - jeg vet det så inderlig vel.
Go`gutten våres har lagt seg til ro, men i hjertene våre skal du alltid bo.
Du gledet så mange på din vei.
Kjære, kjære Tidemann, takk for alle gleder du ga rundt deg.
Jeg vet det - jeg vet det så inderlig vel,
om solen skinner og varmer- så er det kveld.
Vår kjære Tidemann fikk en sønn:
Victor
07.10.95 - 17.08.07
Takk for alt vi hadde sammen, kjære Victor. Du var med oss i nesten 12 år.
Alltid tilstede, alltid nær. Du viste oss hengivenhet og betingelsesløs kjærlighet. Vi elsket deg tilbake, og nå savner vi deg dypt og inderlig. Vi snakker om deg, vi ser på bilder og vi minnes deg med takknemlighet, men også med sårhet. Vi sier - det er som en vegg er borte i huset.
Å være med var et stikkord som ga deg energi og iver. Når en sekk ble pakket eller en jakke satt på var du klar for å være med. Alltid! Særlig stas var det når din egen tursekk ble tatt frem, med fór, hundekjeks og ditt turutstyr. Da danset du rundt oss og ville være først ut av døra. Du visste at det ble lang tur med overnatting - kanskje på hytta. Det hendte vi sa nei - at vi dro ut og lot deg være hjemme noen timer alene. Det skjedde helst på de varmeste dagene om sommeren, at vi visste du hadde det best hjemme i skyggen. Det likte du dårlig, og når vi så endelig kom hjem var det kun én ting som gjaldt - da skulle du ha din tur. Med en gang!
Den siste turen var når vi rodde deg sorgtungt over vannet og inn til hytta. Du ble gravlagt der i skogen, oppå teppet ditt med frisk lyng under hodet. Takk for alt det vi hadde sammen!
Stian, Simen, Trine og Bjørn Bekkevoll
